#vglistatilsarpsborg

Vg Lista har nå hatt en konkurranse om å reise til enda en by som de enn så lang kaller X-by. 
Konkurransen handler om kreativitet og engasjement. Og det var 75 byer som kunne delta for man måtte ligge minimum 90 min i fra en av de storebyene som er Olso, Bergen, Stavanger, Tromsø og Trondheim.

Sarpsborg har vært med i konnkuransen! Og vi har tatt bilder og laget videoer.
med tanke på at vi er 1000 år i 2016 ville dette vært en fin oppvarming og smakebit på det feståret vi skal ha i 2016!
Ordføreren våres har vært med og tatt seg god tid til dette, og det er helt supert å ha en slik ordfører! 
Voksne fra kommunen, venner, ungdomklubbene har også lagt ut ting!  

Alt har handlet om #vglistatilsarpsborg

Tenkte nå at jeg skulle legge ut litt av det som har vært innslag fra Sarpsborg.  

Vår kjære ordfører synger sammen med ungdommen på ungdomsklubben i Sarpsborg.

 

22VKZmRSg-M
Video med bilder og film fra Sarpsborg. Sangene er Sarpsborg 08 sanger
 
ifeFJXuaHSY
Tobias som tar sjangsen på å synge, heheh. Sporty av han å stille opp slik.
 
jeg vil ha vg lista til sarpsborg
 

Vår kjære ordfører enda en gang! 

SEZfEbph6s8
 
badeland i Sarpsbrog fikk samlet mennesker til å leke i vannet, men selvfølgelig ønsker også de VG lista til Sarpsborg! 

 

Sandesunn sangkor syger Sarpsborg sangen, og de ønsker VG lista velkommen til byen vår! 

Vi har en facebook gruppe hvor vi har lagt ut alt sammen! 
https://www.facebook.com/groups/271899039655108/

Nå er det bare å håpe på det beste!
Konkurannsen avslutten nå klokken 00:00. På onsdag vil man få vite hvilken by som vinner!  

diverse skolearbeid

Snart kommer eksamen. Første eksamen på vidregående. Usikker på om vi kommer opp, men det får vi bare se. 
Uansett... Tenkte jeg skulle legge ut noe jeg har laget i løpet av året nå... Blir  fra grafisk siden det er det jeg har i PTF og har jo hatt det ca 8 uker ellers i skole året også. 


Visuell kommuniksjon. Så da det er meningen at alt skal være rot og at det skal være vannskelig å lese alt. 
Denne laget jeg i Grafisk.


Denne laget jeg også i grafisk. Vi skulle lage en plakat til månefestivalen, og vi fikk ikke lov å ha med måne på plakaten. 
Litt mindre fornøyd med den... haha, men sånn er det jo. 


et vissit kort faktisk. En liten ekstra oppgave vi hadde i grafisk. 


 Dette er fra Grafisk. 

 

Nå kommer det noen bilder fra foto også. Det er en liten bilde serie, men bilder fra eventyr. 


 

 

 

 






Nå driver jeg og skal lage en web side, og jeg skjønner seriøst ingenting. 
Jeg føler meg så blondt og dum!
og bare for å gjøre det enda dummere.... går på skole der vi bruker mac hele tiden, også glemmer jeg laderen...

 

 

vennskap et steg videre

Akkurat nå sitter jeg å ser på friendzone på MTV. 
Det er jo folk som er bestevenner og hvor en av de har følelser for den andre. Så den som er bestevennen skal hjelpe en av de med en "blinddate", men så brått forteller de at daten egentlig er for dem to.

Jeg skjønner egentlig ikke at folk tørr å gjøre dette i virkeligheten. Man ofrer jo mye. Altså om den andre ikke føler det samme da og ikke blir med på daten så kan hele vennskaet være ødlagt. Det er mange som ikke klarer å være venn med folk de har følelser for eller folk de har vært sammen med. Jeg forstår dette veldig godt, for jeg er ikke akkurat bestevenner med folk jeg har vært sammen med.

Men for all del, jeg beundrer de som klarer å fortelle sin bestevenn at de liker dem mer enn som venner. De som får dette til å fungere som et forhold. De som klarer å være venner selvom den andre ikke føler det det samme og e som er venner med tidligere kjærester.
Virkelig, all ære til de. Jeg syntes dette er vanskelig og veldig risikabelt. Tror aldri jeg hadde sagt det til en av mine venner om det var sånn. 

Men åssen tanker får man når det kommer til et sånt tema? Det må jo være alle mulig tanker om hva som kan skje, både bra og trist. 
Jeg hadde nok tenkt: "hva sier han?" "hva mener han virkelig?" "er han helt ærlig?" Hva skjer etterpå" "Hva om han aldri kontakter meg igjen" ... ja masse sånne tanker. Altså Så mye kunne gått bra og så mye kunne gått dårlig. haha.

Jeg skjønner virkelig ikke åssen man klarer det. Men all ære til de som tørr og til de som virkelig klarer dette! :)





 

å bare gi faen

Ja det er kanskje det som hjelper, det å bare gi faen. Gå sin vei, la alt være og ikke tenke noe mer på det.
Det å bare gi faen er ikke alltid så lett. Man mister så mye. Man sitter igjen med minner, tårer og ja noen smil kanskje, men alt det man kanskje egentlig vil ha er det man da mister. Det finnes mange måter å beskrive det på. Jeg har ingen peil på hva som er det beste for meg akkurat nå. En ganske så blandet følelse. 
En del av meg vil gå, men den andre vil virkelig bare gripe tak og bli.

Det er å vanskelig å finne svar på ting, og speislt det som egentlig er det rette.  
Alle følelsene... sinne, skuffelse, redsel, glede, usikker, forelsket, trist, håpløshet og en hel del andre. De sitter der, som nåler i brystet. Man blir så usikker på alt. Det vanskeligste er da å finne ut hva som er det rette å gjøre.
Mange spør andre om tips og hva de mener, men til slutt så er det bare seg selv man kan spørre. Andre kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre med livet ditt, de kan si hva de mener men til slutt står man alene med å ta avgjørelsene.

Dette kan man føle i mange sammenhenger.
Det er mange valg i livet som ikke er lette. Kanskje i forhold til skole, jobb, venner, kjæreste, familie og mye mer. 

 

Ferdig repotasje om rus

video:videosvenn

 

Nå er jeg ferdig med repotasjen min! Jeg er kjempe fornøyd med resultatet, selvfølgelig har jeg noe å pirke på men får ikke gjort stor nå. Skal leveres i kveld, og der det er litt blåsing i micen det får jeg ikke endret. Klart jeg kunne spilt det inn igjen, men har ikke tid til det. Hadde den vært ferdig før, så hadde jeg jo hatt tid. 

Det har vært morsomt og spennede å jobbe med denne repotasjen! Den handler jo om rus, noe som jeg har intressert meg litt for. Ikke sånn interesse at jeg vil bruke det, men det å få vite og lære. 
Men det har samtidig vært tungt å jobbe med den, nemlig fordi det handler jo om familien.  

Jeg får ikke lagt ut lydsenen her, så har laget det som en video. Men det er ikke noe bilder eller sånt med. 

åpen dag!

Til onsdag, den 29.januar er det åpen dag på Noroff vidregående i Fredrikstad. 
Det er fra 08:30-19:00.
Noroff er jo en liten skole, så vi er bare 90 elever. 
Denne dagen har du mulighet til å prøve det du vil, fotostudio,lydstudio og diverse andre ting!
Om du vurderer å gå media neste år så ville jeg tatt en tur.
Sett hvordan det er, hva vi driver med og lignende.
Sier selvfølgelig ikke at man begynner på Noroff neste år, men da har man funnet ut hva media egentlig driver med på skolen.
Jeg trives kjempe godt på Noroff og kjempe godt med linjen media og kommunikasjon.  



 

jeg hater det

"Når jeg får dårlig samvittighet på grunn av noe du har gjort." 

Når personer snur på alt og jeg får dårlig samvittighet på grunn av det. Jeg sitter der å føler meg som verdens værste person, men så er det egentlig den andre som har gjort noe og burde komme med en unnskyldning.
Jeg aner virkelig ikke åssen jeg skal reagere når ting blir sånn. Jeg blir så lei meg, men hvorfor skjønner jeg ikke.
Får så lett dårlig samvittighet, for alt.

Endelig er det fredag! Aner ikke helt hva jeg skal i helgen, men jeg skal få den så bra som mulig iallefall! 
Kanskje slappe av litt også..haha 
 

din side, greit nok men..

Alle skal få poste det de vil på sine sider. 
Enten det er bilder, statuser eller diverse andre ting. Men å henge ut andre og lage inndirekte statuser  er ikke OK! 

Ja om man krangler med noen så er det greit det, men da kan man ta det i chat eller snakke sammen på en annen måte.. Trenger ikke skrive stygge statuser og fortelle alle andre hva det handler om.
Vi alle har hatt krangler/diskusjoner på nette, og det finnes mange måter å løse det på.

Statuser som:
"Dra til hælvette! Jeg hater deg."
"Du ødelegger hele livet mitt!"
.... Ja jeg aner ikke hvor langt folk er villig til å dra det , men har sett sånne statuser. Det har vel mange av oss?
Vi alle skjønner at når det er sånne statuser så vil folk vite hvem det gjelder og hva som har skjedd. Når man da skriver hva som har skjedd og hvem det er på en kommentar så er det å henge ut andre. Det hjelper heller ikke om man tar det i chat om man svarer alle som vil vite.
Alle spør fordi sladder og ting som skjer er noe alle liker å høre om. Også har vi den nysgjerrigheten da, den tar overtak den også.

Det er mange som henger ut andre på nette, men hvorfor? Jeg skjønner virkelig ikke vitsen..? 
Altså det hjelper ikke å henge ut andre, skrive stygge statuser og diverse sånn.. Det blir ikke noe bedre da.
Når man mener folk synker ned på et lavt nivå med å snakke dritt til deg når dere krangler, også lager man selv statuser om det.. da synker man like lavt.  
Hva får mennesker til å si alt ? Jeg skjønner det helt ærlig ikke. Ja altså om man vil snakke med andre om det så greit, men da gjør man det med sin bestevenn og ferdig med det. Trenger ikke snakke med alle om det. 

Greit å skrive statuser, men man bør tenke litt over hva man skriver når det gjelder jeg hater deg, henge ut andre mennesker å sånn. 
For den personen skjønner ofte at den er ment til seg, iallefall om det er i forbindelse med krangel. Andre forstår det, vil vite og alt sånn å da har man lett for å fortelle det til alle når man er sur men etterpå kan det få konsikvenser.
De fleste har vel også opplevd konsikvenser av noe de har sagt når de har vært sure?
Det er ikke noe morsomt å ta konsikvensene etterpå, når man virkelig forstår hva man har gjort.  




Så istden for å få kjipe konsikvenser etterpå, så tenk heller over hva man legger ut.
Jeg forsår det er krangling og at man blir sur og lei seg. Men det finnes grenser, sånn er det bare. 


 

 

Ikke en far

Jeg har aldri kjent faren min. Når det først skulle bli sånn så er det jo bedre å aldri ha kjent han, enn at han stikker etter man har blitt kjent og etter man begynner å huske. 

Han skulle hente meg 1.mai 1998. Men han kom ikke. Etter den gang tok han ikke kontakt.
Når jeg var 5 år gammel altså i 2002, så så han mamma ute. Han spurte åssen det gikk med meg, men altså den kvelden var de fulle begge to.
Begge hadde vært på julebord, og skulle hjem/byen eller noe sånn. Han fikk ikke noe ordentlig svar på hvordan det gikk med meg.
Vil han virkelig vite det så hadde han kontaktet oss i edru tilstand.

Jeg har sett et bilde av han, fra dåpen min. Vet hva han heter til fornavn, og hvor han bodde når jeg ble født. 
Det er alt jeg veit om han.
Jeg er en veldig følsom person, så mamma vil ikke jeg skal ta opp kontakten enda.. Altså ho vil mitt beste, men hun er redd jeg skal bli skuffet og lei meg.
Han er jo ikke noe jeg tenker på sånn til vanlig. Jeg har jo en ste far som er verdens beste om vi kan se det sånn.

Som liten syntes jeg det var ekkelt, de tå ikke ha noen far.
Alle sankket om pappa, hva de gjorde med faren sin osv. Jeg kunne aldri det jeg.
Ble spurt: "Hvor er faren din?"    , "Er faren din død?"  , "Ville ikke morra di ha han?"   , "Er han i fengsel?"  , "Hvorfor snakker du aldri om pappa?"   .. Ja alle sånne spørsmål.  Det gjorde vondt inni meg. Jeg lengtet jo etter en som var faren min. En jeg kunne snakke om og finne på ting med, akkurat som de andre barna gjorde. 
Når jeg ble litt større fortalte jo mamma meg alt, han ville rett og slett ikke ha noe kontakt. Han trodde ikke jeg var hannes, og det hjalp ikke uansett hva mamma og de sa. Det var hannes valg. Når jeg fikk vite dette svarte jeg jo det til de andre. "Han vil ikke ha kontakt med meg og mamma." Å si det gjorde ikke ting noe lettere.
Da kom de med:  "han liker deg ikke"  ,  "du er ikke bra nok for han"  , "Sikkert fordi moren din ikke tørr å si sannheten"  , "moren din og han var egentlig ikke sammen" , "de fikk deg helt tilfeldig og ville egentlig ikke ha deg"  ... enda flere sånne kommentarer fikk jeg. jeg var vel ikke mer enn 8 år. Det er klart dette gjør vondt, jeg forsto jo ikke noe. Jeg gråt mye av de kommentarene. Ville han virkelig ikke ha meg? var jeg bra nok? jeg var bare en liten baby når han dro. Jugde mamma for meg? Skulle jeg egentlig ikke bli født? Hadde mamma meg bare for at hun ikke kunne ta abort? Hva?... Jeg fikk aldri noen svar på dette som liten. Jeg turte ikke gå til mamma med disse spørsmålene mine og kommentarene jeg fikk fra andre på skolen. 

Jeg tenker på det, skulle jo ønske jeg viste hvem han var. Iallefall noe mer enn det jeg vet. Sier ikke at jeg hadde fått god kontakt og at jeg hadde vært hos han, men vite noe mer hadde kanskje ikke gjort noe.  

Jeg bor med mamma og ste faren min. Har gjort det lenge. Kan ikke klage på det, det er kjempe fint og forholdet mellom oss alle 3 er bra. 
Har også de 2 søskna jeg elsker. Vi har ikke samme far, men samme mor. De to har samma far og mor, men jeg har en annen far.
Det er egentlig ikke noe jeg tenker på. Jeg sier ikke at vi bare er halv søsken. Vi er søsken!

Selvom det ikke plager meg stort nå, så plaga det meg når jeg var liten. 
Jeg følte meg så anderledes fordi jeg ikke hadde noen far. Det var kanskje like greit å ikke ha noen far? 
Selvfølgelig tenker jeg på det inni mellom nå også, sånn er det jo... men lagt i fra sånn som jeg gjorde før. 


 

"Vi jenter vil ha en gutt som:.."

Altså, det går mange bilder og statuser rundt hvor det står at vi jenter vil ha gutter som er sånn, sånn og sånn. Altså om man skal ha alt sånn som de statusene og bildene så kan man ikke ha et ordentlig forhold med en person. Det sier seg jo selv? 

Statuser som:
Vi jenter vil ha gutter som:
- Liker oss for den vi er
- Ikke bryr seg om kropp
-Ser på pesonlighet
- som dropper guttekveld for å være med oss
- behandler oss som den eneste jenta
-Tørr å være seg selv med oss forran kompiser
- Ringer opp bare for å si hade
- ringer oss for å spør om det går bra
- ringer oss kun for å høre stemmen våres.
- tar oss med på date
- kjøper gaver
- kommer til oss når vi er syke
- behandler oss som prinsesser
- som vil ha kose kveld
- OSV

Ja det finnes mange av de, alle er selvfølgelig ikke i samme status. Mye av det er fint, det er ikke det. Vi kan ikke akkurat forlange noe sånt.
Alle personer er forskjellig. Det finnes både godt og vondt i alle mennekser om vi skal se det sånn.

Ser mange jenter legger ut: "Hvorfor bryr gutter seg bare om utseende? det er det indre som teller."  "hater gutter som bare spiller med følelsene mine."  
"Er det virkelig så mye feil med meg?"    ... ja det finnes sikkert 1000 til av dem. 
Altså INGEN bør tro at vi jenter er noe bedre!  Men det som er, jenter legger ut statuser om det og forteller alle om hvor idiotiske gutter er. Når vi jenter gjør sånn så legger ikke guttene det sånn ut på facebook osv som vi gjør. (ja det finne gutter som gjør det også, alltid untak). 

Jenter er like flinke som gutter til å se på utseende, så personlighet. Like flinke til å spille på følelsene til gutter som gutter gjør mot jenter.  



 Hun som la ut dette bilde skrev: "hadde gutter bare skjønt det så."
Hadde jenter bare skjønt det så.. Igjen, vi jenter er forsatt ikke noe bedre.

Ja det er trist når folk spiller på følelsene til andre, bruker de og sånn. Skjønner også at det er trist når det gjelder om en person ikke vil ha deg pga størrelse, men det hjelper ikke å legge ut på sosiale medier om hvor tette folk er osv. Man kommer ikke noe lenger av det for å si det sånn.
Det hanler om tålmodighet. Ting ordner seg, men alt skjer ikke på 1 dag. Uansett kjønn, alder og størrelse!  

sang

Jeg er ikke den eneste 
som roper om hjelp
Vi er mange som ikke kan,
hjelpe oss selv
Jeg har glemt hvem jeg er,
hva jeg skal & hva jeg vil.
Skal jeg virkelig fortelle det,
en gang til?
Hjelp meg

(Sangen er orginalt på dansk, oversatte det nå)



 

Repotasje om Rus

Vi skal lage en lyd repotasje. Min skal handle om rus. Overaskende? Nei det føles ikke sånn for meg. Jeg føler det har vært mye med rus den siste tiden... 
Ja det har vært en del om rus, men det er fordi det er noe som jeg brenenr for på en måte.

Jeg har sett mye, lært en del og hørt historier.
Jeg har hatt et familie medlem som var hardt ute på kjøret men som nå er på rett vei.
jeg hadde et annet familie medlem som tok selvmord pga rus.
Så derfor er dette et viktig tema for meg om vi kan si det sånn.  

Jeg skal lage en repotasje om hvordan livet deres var før, som narkomane og nå i etter tid. 
Har skrevet ned spørsmål og litt sånn som jeg skal ha med. Dette håper jeg virkelig blir bra!
Jeg satser mye på skole og bra karakterer og da er det viktig at når man først kan velge helt fritt at man velger noe man intresserer seg for.

Vi må ha med musikk og lydscener som passer. Sliter litt med de lydscene men det kommer nok så fort jeg får begynt å intervjue. 
Altså, det er faktisk ikke sikkert at dette funger, men da har jeg en plan nummer 2. Jeg brenner ikke like mye for den, men kan jo hende den blir bra om jeg må gjøre plan nummer 2. Men håper virkelig på plan nummer 1.

En sang har jeg iallefall funent:


Nå legger jeg også ut spørsmålene jeg har tenkt å ha med. Kanskje jeg også kan legge ut lyd repotasjen når jeg er ferdig med den? 
Vi får se, vi får se. Kanskje. 
 
Spørsmålene mine: 

Skriv ned hva som skal sje i repotasjen:
Intro:
- Intro om hvor jeg er, hva jeg skal gjøre.
- Noe fakta om rus
-Musikk som kan passe til rus tema. (lydscener)

Hoveddel:
- Når begynte du?
- Hva var det første du prøvde ?
- Hvor bodde du når du drev med rus?
-Hvordan var din tid ? eventuelt oppføllings spørsmål om tiden demmes.
- BLOKK
-Hvordan kom du deg ut av det? Og hva fikk deg til å bestemme deg for å bli rusfri
- Tiden nå etterpå? Hva er vanskelig nå i etter tid?
- Hvordan er det med det sosiale ?
-OPPFØLLINGS SPØRSMÅL DER DET PASSER

-BLOKK
(om jeg skal snakke med familie medlemmer eller en som jobber i rusomsorgen så kommer dette inn her, spørsmål til dette skriver jeg under)

 Avslutning:

- En klar måte å si vi er ferdig på.
-Musikk 

 -MUSIKK OG LYDSCENER KOMMER DER JEG SYNTES DET PASSER NÅR JEG SKAL REDIGERE.

 

 Spørsmål til familie:
-Hvordan var det å leve med en narkoman i huset?
-Meket du stor forskjell på når han var ruset og ikke ruset?
-Kom han hjem når h*n hadde ruset seg?
- Hva var det vanskeligste for deg?
- Nå i ettertid? åssen er forholdet mellom deg og personen nå i etter tid?
- Hva er det viktigste for deg nå i etter tid ? (forbindes med rusen og det ) 

 

 En i rusomsrogen:
- Er rus et stor problem?
- alder og kjønn? Som det er mest av
- Hva gjør dere for å hjelpe ?
-Hjelper dere personene rundt den narkomane? 

 

 

Lett å si jeg savner deg

Det er så lett å si ordene "Jeg savner deg." 
Vi var bestevenner. Vi gjorde alt sammen. Alt var fantastisk, hele året.. og alle årene. Vi ble vel venner i 1.klasse og gode venner/bestevenner i 2.klasse.
Jeg glemmer aldri noe av det. Ikke noe av det gode og ikke noen av kranglene våres. Jeg husker alt sammen. Jeg savner det. Savner alt det gode <3 Men helt ærlig, ja jeg savner faktisk det å krangle med deg også, ikke sånn som jeg savner det gode, men jeg savner det på en måte! <3

            


 

Vi gjorde så mye, alt for mye faktisk. Jeg vet helt ærlig ikke hva vi har gjort <3
Vi sklidde så fort i fra hverandre. Alt skjedde så alt for fort. 
Det var ikke sånn det skulle bli... Jeg sier så ofte jeg savner deg, men det er så vanskelig å møte deg. 
Har ingenting til felles lenger på en måte. Men jeg har aldri glemt noe av deg! 

                

Det gjør vondt i meg hver gang jeg hører det skjer noe med deg! 
Som i sommer, jeg trodde det først ikke... jeg viste ikke hva jeg skulle si. Alt ble så vanskelig når jeg hørte det. 
Åssen gikk det med deg, familien din, fikk jeg møte deg snart.. ja hva skjedde? Jeg hadde en million spørsmål i hodet mitt den dagen. 
Det var Mandag, i siste skoleuken våres føre sommer ferien. Jeg og Silje skulle ditte på med deg til tunevannet der vi skulle grille med klassen. 
Hele dagen gikk jeg å tenke på deg. Kom gråtenes på skolen. Gråt mye av dagen.. sminke var ikke akkurat vits denne dagen! 
Jeg fikk dra tidligere fra skolen for å møte deg så fort du kunne. Jeg har aldri løpt så fort når jeg så deg, aldri! men jeg har heller aldri vært så redd for å klemme deg, viste lissom ikke hvor jeg skulle klemme.. i tilfelle ting gjorde vondt. 

            


         

       

Vi henger meg helt forskjellige folk. Når jeg møter deg veit jeg aldri hva jeg skal snakke med deg om. Vi har ikke så mye til felles sånn lenger. Forskjellig venner, skole, interesser og alt. men uansett hva som er forskjellig og hvor lite vi henger sammen så savner jeg deg! Så utrolig mye! <3 
Alt kan ikke sies med ord, jeg vet det, men hva skal jeg gjøre? 

Uansett hvor langt i fra hverandre vi glir så elsker jeg deg! Du vil alltid bety mye for meg og jeg er alltid her for deg om du trenger meg! 
Du kan bare tekste meg eller noe om du vil snakke, du veit jeg er der for deg! 
Nå håper jeg ting kan ordne seg for deg og at alt roer seg! Så det nye huset deres, ble så utrolig glad på deres vegne! 
Du og familien din fortjener virkelig dette nå, det er det ingen tvil om! 

Vi må møtes snart, skal møte deg til torsdag veit jeg. Det skal bli litt deilig på en måte, bare håper vi finner noe å snakke om. Ikke at det pleier å være vanskelig, men ja.. haha <3

Nå har vi vært venner i ca 10 år. Det er ganske utrolig, men også helt fantastisk! 
Som sagt, du veit jeg er her for deg, uansett når du måtte trenge meg!

Jeg elsker deg og savner deg, jentami!  

      

      
















 

lett å overtale?

Jeg har alltid vært lett å overtale. Det er ikke noe positivt i det. Mange kan tvinne meg rundt lille fingeren. Få meg til å gjøre så mye dumt. Jeg har også gjor mye dumt, som jeg kanskje ikke burde gjort. Det er så utrolig mye jeg angrer på nå i etter tid som jeg er eldre og forstår mer. Kunne jeg spolt tilbake tiden så hadde jeg gjort det. Virkelig. Mye av det ligger å gnager inni meg. Men desverre, det er for sent å gjøre noe nå. 

Moren min sa for noen år siden: "Jeg er redd for din ungdomstid, siden du er så lett å overtale. Brått blir du gravid tidlig, begynner å røyke hasj(eller begynner med sterkere dop..) jeg vil jo ikke det skal skje deg." Den setningen sitter forsatt inni meg. Ganske dypt. 

Jeg sier jeg har gjort mye dumt, men jeg har aldri prøvd noen form for dop. Det er en person og hannes historie som har holdt meg unna all form for dop. 
(pga det å ta hensyn så bruker jeg ikke hans ekte navn på bloggen) 

"Fredrik" begynte i ganske ung alder. Han var ikke stort mer enn 13 år gammel. Det begynte som morro på fest med party dop. Til slutt var det ikek bare for morro lenger. Han var nærmere 25 år gammel da han ba om hjelp til å slutte.  
Siden han er et familie medlem av meg så hadde dette stor betydning for familien. Jeg var ikke særlig stor, så skjønte kanskje ikke så mye før helt på slutten når han faktisk ba om hjelp. Jeg var inne å besøkte han den gangen.

I senere tid har jeg fått høre mye fra familien. Altså de fortalte jo ikke alt til meg når jeg bare er 8 år gammel.
Han ble lagt på glattcelle. Han følte den var så stor og følte seg så liten. Da tenkte han og fant ut at det var ikke sånn han skulle leve. Da ba han om hjelp.
Det er en lang historie, og helt ærlig den gjør litt vondt inni meg.  Det er vondt å høre om at personer sliter sånn.

Når jeg var 13 år gammel og gikk i 7.klasse hadde vi om dop, alkohol og tobakk. Gruppen min skulle ha om dop. Vi snakket litt også spurte vi han pent om han kunne komme å holde foredrag for oss. For det er mer intressant å høre om personer som har erfaring og opplevd ting, enn at en gruppe med 3 13 år gammle unger skal finne fakta på nette å lese opp det.  
Klassen min var aldri stille, men den gangen var alle helt stille. Ganske overaskende.

Hele historien hannes og foregrag sitter i hodet mitt. Det er dette som har holdt meg unna all type dop.
Helt ærlig om ikke det var for han så hadde jeg nok begynt/prøvd en del. Så historien hannes har jo hatt en positiv virkning på meg kan man si.  
Jeg kjenner flere som driver med noen former for dop, og jeg er aldri med de om de driver med det akkurat da. De har prøvd og da bare går jeg. Jeg vil ikke høre om det. Det er vanskelig etter hannes historie. Det finnes en cd, hvor han står å forteller mye om historen sin, jeg skal høre den.
Dette er da det som har gjort at jeg ikke driver med diverse ting. 

 

Men selvom jeg kanskje ikek driver med dette, så har jeg gjort mye annet som er dumt. Men det får jeg ikke gjort noe med. Er bare å legge det bak seg og gå videre. Nå heller prøve da å tenke igjennom ting, også veit jo en del som er galt. 
Men familien og "Fredrik" skal ha all takk! De har lært meg mye med det å kanskje ikke være så lett å overtale, og iallefall nrå det gjelder dop, feil miljø og lignende.  

Livet er ikke alltid en dans på roser

"Livet er ikke alltid en dans på roser". Det er vel noe alle har erfart? Ja, og om de ikke har gjort det enda så gjør man det snart. Noen opplever det tidlig og andre opplever det sent.. men alle opplever det. 

Når du mister noen så forsvinner det mye. Det er alltid et tom rom, og dette er vanskelig å fylle og noen ganger så går det ikke. Ja man skal tenke på minnene, men det er ikke alltid like lett.. og det er forstålig. Det er tungt å miste noen, så å bare tenke på minner er ikke alltid like lett... Selvom det er koselig og fantastisk å tenke på minner. 
Når en av dine venner mister noen så sitter du der så skal prøve å trøste, forstå og hjelpe. Dette er heller ikke alltid lett. Du må ha sterk psyke for å klare å sitte der å trøste en person.  Det er ikke alltid like lett å høre om ting, uten å la det gå inn på seg. Altså ja men skal jo lytte, men det er det å klare å lytte uten å la seg knekke. Det er vanskeligere enn man tror. 

Mange opplever å være under barneværnet? og dette finnes det mange grunner til. Det er heller ikke så lett. Mange føler de mister tryggheten sin når de blir dratt vekk fra familiene sine. Det gjør ikke ting noe lettere for de å bli dratt vekk. Vekk fra venner og familie. Noen mener kanskje at folk har godt av det? jeg tror ikke det! uansett hva grunnen er til at de blir flyttet så tror jeg ingen har 100% godt ut av det. 
Her kan det også være vanskelig å stå uten for å se på.. som en venninne, kompis eller et familie medlem. Man veit ikke alltid hva man skal si eller gjøre? Dette kan ødelegge mange forhold, da mener jeg ikke kjæreste forhold men med venner og familie. Er dette virkelig sunt? Nei, ikke for noen.

Mobbing er en stor del av samfunnet våres, og det ødelegger liv. Ikke si noe annet, for vi alle veit det innerst inne. Men alikevell så er det folk som mobber? Det finnes alvorlig mobbing og den som er litt mindre alvorlig, men ikke noe av dette er sunt. Kanskje du bare finner et kalle navn, eller sier noen kommentarer innimellom? og ikke tar det som mobbing. Men om personen har blitt mobba for det før så er det ikke bare en kommentar lenger. Mange sier: "ja men det var bare på kødd?" Men  desverre så er ikke alltid ting kødd. Det er lett å bruke "ja men det var bare på kødd?" etter man har gjort/sagt noe men ting kan ikke alltid være så lett. Dette ødelegger liv, og det er ikke sunt for noen. Ikke de som blir mobbet, ikke de som mobber og heller ikke de som står uten for å føler de ikke kan gjøre noe. Men altså man kan alltid gjøre noe. Hvert lille smil kan hjelpe mye? Det er ikke alltid så mye som skal til. 

Familie problemer eller vold i familien er også problemer som foregår i vårt samfunn. Det er mye som er skjut og mye man kanskje ikke tenker over? 
Det ødelegger familer, psyken til folk, og livskvaliteten. Sikkert noen som veit om venner som har opplevd dette? eller som kanskje har opplevd det selv? Hva gjør man når man er på ut siden, hva gjør man når man er i det? Det er mye følelser som kommer fram og kanskje ikke så mange svar. 

Når du sitter der med kjæresten, din bestevenn eller noen i familien og de begynner å rakke ned på deg? De tenker kanskje ikke over at de gjør det, men de gjør det. Hva skal du si eller gjøre da? Dette er nok personer du stoler på og føler var ekte mot deg, men som du da føler dolket deg i ryggen... Det knuser mye inni deg, mere enn de tror. Hva skal du si å gjøre? Omde igjen og igjen hører at folk er bedre enn deg, de er penere/finere (dette er en stor del av samfunnet) eller diverse andre ting.. det sårer og det kan sette seg veldig dypt. 

i ungdomsårene så er det mye følelser og hormoner, mange føler da at alt er dritt, man er lei seg og glad om hverandre hele tiden. Sånn er ungdoms livet. Mye i ungdomsårene kommer an på hvilken gjeng man henger i og hvilken bakgrunn man har. Selvfølgelig er mye i ungdomsårene tungt, men alt er ikke verdens undergang selvom noen kan fremstille ting som at det er det.

Det er selvfølgelig mye annet som går under "Livet er ikke alltid en dans på roser", men man har også forskjellige oppfatninger av hva som går under dette.
Men det gjelder å aldri gi opp! Snakk om det, finn metoder som bearbeider deg. Man må prøve å gjøre seg selv sterkere. Noen er selvfølgelig flinkere til dette enn andre, men det finnes noen metoder for alle, man må bare finne den.
Noen snakker, noen skriver, noen trener og diverse andre ting. Det er ikke alltid lett å finne metoden sin, det sier jeg ikke.. men det viktigste er å prøve. Kanskje man leter lenge og til slutt bare dukker det opp noe som er din metode? noe man ikke har tenkt på.  ALDRI GI OPP!  

 

 

fra rusmiljø -> familie, jul og venner

Når man er i et rus miljø så er det vanskelig å komme seg ut av det. Vi alle har nok sett noen slite med det. Kanskje kjenner man noen som har prøvd å komme seg ut? 
Jeg har et familie medlem som har vært i et slikt miljø lenge. Han begynte vel smått når han var ca 13 år gammel og kom seg ut av det når han var ca 25 , om jeg ikke husker feil.(kanskje litt tidligere enn 25). Han er nå 30 år.  

Han er veldig intressert i hockey, og mange innen hockey supporterne veit hvem han er. Han kjørte lenge uten lappen, for han mistet den litt etter han fikk den. Bråk, sloss osv var noe som skjedde mye. Han ble til slutt kastet ut hjemme i fra. Men bestemor lot han bo der, mot at han ikke var ruset når han var hos henne. Så om han var det så skulle han ikke komme hjem der. Denne avtalen klarte han å holde forholdsvis bra. 

Han dro på avrusing og var borte en stund.  Jeg var å besøkte han der. Det var litt rart men samtdig fint å se han. 
Når han kom hjem der i fra bodde han litt til hos bestemor. Så fikk han seg egen leilighet. Disse leilighetene er kun til leie for de som har kommet seg ut av rusmiljøet. Så om han blir tatt for rus så mister han leiligheten.
Nå bor han for seg selv, jobber i barnehage og har en liten sønn på 3 år. Noen reagerer kanskje på at han jobber i barnehage? Altså de har jo sett papirer og alt de trenger. Det blir også tatt tester om de føler det er behov for det. Og han har gått skole/kurser for å utdanne seg.

 

Familien hadde kontakt med han mens han var i rus miljøet. Det samme har vi nå som han ikke driver med det.
Han har fått tilbake familien og venner på den måten han vil. Altså han er heldig som har familien sånn som han har det.

Det er mange som ikke har familien når de kommer ut av rusen.  Dette gjør da kanskje at de sklir ut igjen. 
Se sånn som julaften som er en familie dag. Det er faktisk mennesker som sitter alene hvert eneste år. Som ikke får dem familie kosen, gavene og lignende.
For mange er faktisk julen en trist tid. Nemelig fordi de sitter alene, tenker kanskje tilbake på familie jul og får da et savn.

Det finnes NA møter ( anonyme narkomane... http://nanorge.org/ 
Noen går på dette hver uke, mens andre er der kanskje bare innimellom. Dette hjelpe mange med å ikke skli tilbake der de var.
Familie medlemmet mitt går på slike møter. De har også møter på julaften siden dette er en trist/tung tid for mange av de. Han har vært der nå noen år på rad.
Jeg feiret jul med han i fjor og da kom han litt ut i middagen pga møtet. 

Jeg skal også feire jul med han i år. Men i år skal han, moren og ungen spise hos moren hannes. Så kommer de til oss etterpå når vi skal åpne pakker, spise kaker og lignende. 
Familie medlemmet mitt har fått god kontakt med noen av de på NA møtene. Han ene skal være med de hjem denne julen og spise sammen med de.
Dette gjør jo ting litt kosligere for han også, for da har han noen å være med.

Poenget mitt er at folk blir sure fordi noen "klager"(ikke direkte klage, men kanskje ikke har det bra da) over julen. Altså ja jeg skjønner at folk blir sure på de som klager bare for å klage. Men det finnes  faktisk mange som sitter alene, uten familie, kos, gaver og gleden som mange av oss forbinder med julen. 
Det er ikke alle som har de store familiene.
Mange blir alene etter de har vært i et rus miljø. Noen har kanskje familie som bor for langt unna og ikke penger til å reise ? Altså det kan finnes mange grunner til at noen er alene.
Men dette med rus er ganske kjent for mange.  

Jeg får en litt ekkel følelse inni meg når jeg tenker over dette. Det er ganske trist og for mange er det uvirkelig. 
Men det er faktisk sånn at mange sitter alene. Finnes det noe vi kunne gjort for de? Jeg stiller meg selv en del sånne spørsmål, men kommer aldri til noen ordenlige svar.  

Gravid er fint det

Ja det er sikkert kjempe fint å være gravid. Men når hele byen du bor i tror du er gravid da er det bare dumt. 

Altså rykter sprer seg fort! 
Kom hjem på fredag og fikk en melding av en jeg bare har snakket med et par ganger.
han: Er du gravid?
meg: hvem har sagt det?
men nei jeg er ikke det, det er et rykte 
Han: Oja, hørte noen folk si det i byn istad når eg handla jakke.

Altså dette sier litt. Skjønner ikke vitsen med å sette ut et slikt rykte. Hva faen får mennesker godt ut av det?
Skjønner egentlig ikke at det er mulig. Kom å spør meg da vel isteden for å bare sette ut et rykte fordi du hørte jeg hadde sex på en fest!
Ja jeg hadde det men betyr  ikke at jeg er gravid for det! 

For min del blir det for dumt at man skal tru folk er gravid hele tiden. De som er det, ja de er det. Og det er sikkert kjempe koselig og en helt fantastisk følelse :) 
Men hvorfor sette ut rykter? jeg skjønner det ikke, men fint for dere som forstå hvorfor folk gjør dette.

Dette har jeg også sagt til en del mennesker nå; Si hva dere vil. Jeg bryr meg ikke. bryr meg om de fleste mennesker, men det er kun 3 stk jeg bryr meg om meningen til. Så si hva dere vil, bryr meg ikke.

For det er ikke det at jeg bryr meg i hva folk sier om meg. Altså kall meg hva dere vil. Men om folk mener jeg f.eks er løs så  ja vel. Hadde de vært venna mine så hadde de kommet til meg å tatt den samtalen og snakket med meg om det, ikke bare kalt meg løs til alle andre.
Så bryr meg ikke om dere sier noe, bare skjønner ikke vitsen med et sånt rykte?

men altså det er mye vi ikke forstå og helt ærlig takk for det! Skulle jeg virkelig forstått hva alle mennekser mener hadde jeg blitt gal.
For det er så mye dumme ting som folk faktisk får seg til å si.  
men folk får si og mene hva de vil, men enkelte rykter kunne man spart seg for. Skjønner bare ikke hvorfor dette ryktet er bra å sette ut for de? Det gir de ingen goder.
men de får gjøre som de vil.

Er rykter morsomt?  Selvfølgelig finnes det en grense på åssen rykter man setter ut, men alle mennesker har forskjellige grenser så det er heller ikke så lett å forholde seg til. 

best å si hade eller ikke?

Det er et godt spørsmål. Jeg finner aldri noe svar. Har prøvd nå i flere dager, men det kommer ingen konkrete meninger eller tanker. 

Det er en utrolig god venn av meg som reiser nå. Han skal til Oslo i morgen og videre på Onsdag. Ikke på en ferie, men på lærlingsplassen sin. 
Han er borte 1 mnd og kommer hjem i ca 1 mnd og sånn går det i 2 år.
Jeg var hos han i dag for å si hade. Men gjorde det virkelig ting noe bedre? nei jeg føler ikke det.



 

Altså jeg ville jo si Hade siden jeg ikke møter han på over 1 mnd, så på en måte er jeg jo glad jeg dro dit.
Men om det ga meg noen bedre tanker, følelser og meninger det er en helt annen sak.
Jeg er kjempe glad i han, og det å si Hade var egentlig helt jævlig.

Om jeg ikke hadde sagt Hade , hadde jeg nok angra sykt i morgen. 
Vært så sur og lei meg for at jeg ikke dro til han.  
Selvfølgelig er det meg selv jeg hadde vært sur på, ikke han.  

Ikke missfortå meg, jeg vil han skal dra på lærlingsplassen og få den utdannelsen han vil!
Det har ingenting med det å gjøre, men jeg skulle bare ønske jeg kunne se han samtidig.
Skjønner at dette ikke går, så er jeg er ikke sur eller noe for at han drar!
Håper jo han trives og får det bra :) 

Men nå er jeg så lei meg. Altså jeg vil han skal reise, men også ikke om dere skjønner hva jeg mener. 
Problemet mitt er at jeg også har følelser for han. Det gjør jo ikke saken noe bedre.

Er det best å si Hade eller ikke? altså jeg kommer aldri fram til noe svar, noen forklaring eller grunner.

Jeg ligger nå hjemme å hører på musikk. Typisk meg er å finne triste sanger.. haha.



http://www.youtube.com/watch?v=g_akf-_NH0Y

Sangteksten er forresten; 

Tenker du på meg
for jeg tenker på deg så
Hva gjør vi nå?
Hva gjør vi nå?

Jeg husker jeg sa at 
jeg aldri ville legge meg
Sånn som det er nå

Og du forlot meg her i
tåken som har lagt seg

Tusen feil og knuste speil
Unnskyld for alt jeg sa 
og gjorde mot deg
det var min feil

Så nå sitter jeg alene her
Og tenker på deg

Jeg husker du sa
at du aldri skulle dra
for vi to vi hadde det bra

Jeg husker vi lovet at 
vi aldri skulle glemme
å være sammen helt til verdens ende

Husker du når jeg sa
at jeg aldri skulle dra
for vi to, vi hadde det bra

Jeg husker vi lovet at 
vi aldri skulle glemme
å være sammen helt til verdens ende

Å være sammen helt til verdens ende..

yeah, tenk på alt jeg har fortalt
tenk på de som fikk svar på alt
traumatisert, lover at det jeg sa
at alt var sant

jeg solgte hverken sjela mi til noen
jeg tok valget selv, vi ble en stjerne gruppe
kun etter en kveld, vi vant det selv

Jeg husker knuste speil og kjære deg
var alt for meg, og hjalp meg veldig på min vei
og lærte meg å slette alle feil

Og alt ble gjort for deg, jeg skrev en bok om deg
vi fant den kjærligheten ingen andre finner seg

Hjerte mitt har blitt autistisk med tiden
Og slår i takt med alle notene som ligger på beaten

og verden sa til meg, at en dag skal du bli noe stort
så jeg tok valget om å dra min vei, få tankene bort
jeg skulle vise deg at du og jeg det ordner seg
men tingen er at ingenting har ordnet seg, du dro din vei 
før jeg fikk sagt et hei, og før jeg fikk sagt et hadebra, hvor skal du da
jeg drømmer om de tingene jeg aldri sa hver eneste dag

og jeg lover at alt var sant, tusen ord står skrevet om deg
så var jeg mer enn bare ignorant, jeg laget låter og folk hørte på meg
jeg ville alle skulle det at jeg var sliten, og at jeg var lei meg for alt jeg
sa og gjorde mot deg, det var min feil, men kjære deg..
vi to er som knuste speil

Jeg husker du sa, at du aldri skulle dra
for vi to vi hadde det bra

jeg husker vi lovet at vi aldri skulle glemme
å være sammen helt til verdens ende


Husker du når jeg sa, at jeg aldri skulle dra
for vi to vi hadde det bra

jeg husker vi lovet at vi aldri skulle glemme
å være sammen helt til verdens ende

___________________________________________________________

 

Jeg elsker denne sangen. Men den får meg bare til å tenke så mye mer enn det jeg kanskje bør? Ikke vet jeg. 

 

 

 

(Det kommer ikke noe bilde av han, siden jeg veit ikke om han har så lyst til det! Derfor bruker jeg bare noen litt gamle bilder av meg!)

Skole fest

Om fredagen var jeg på skole fest. Hele skolen var invitert og de som ville kunne ha med venner. Alle kom selvfølgelig ikke og noen hadde med seg venner. 
Det var ikke så mange som hadde med venner. Grunnen til at dette funker greit for min skole er jo fordi vi ikke er så mange. Er bare 90 elever på hele skolen.
Hadde vært noe annet om Glemmen vidergående skulle hatt alle linjene og alle trinna samlet, de er nesten 1700 elever.

Det var utrolig koslig. Vi var på rolvsøy, og det var 2.klasse som holdt festen. Kanskje dette skal bli en tradisjon? Mange som stemmer for det iallefall.
Så da får man bare prøve å følge dette hvert år! :)

Den begyne kl 20.00, men jeg og jentene kom ikke dit føre ca halv 10 tror jeg.
Vi var hos søstren til Siri å kosa oss der først. Fin måte å bli bedre kjent med hverandre på.
Altså vi var jenter fra A og B klassen, så det var ganske supert!

Egentlig så skulle 2 gutter på skolen + en kompis av dem være DJ, men sånn ble det ikke. Han ene var i London, han andre var på festen og siden de ikke skulel være Dj så kom ikke han siste.
Han som egentlig skulle være DJ kan kom utover kvelden da, eller ja ... ganske sent på kvelden siden sjåføren var ikke akkurat den raskeste. Da hadde han med seg 2 andre kompiser igjen! 

Mamma henta meg kl 2 siden alle måtte ut av lokalet senest kl 02.00. Selvom vi ble jaga ut  01:25 da...

Som vanlig så har jeg skada meg, husker ikke helt hvordan men jeg tror jeg sklei i trappa ute. Det er sånn metall trapp, og ved siden av sånn man kan trille rullestoler på. Der sklei jeg.
fantastisk. Sår på begge knærne.
Men men, vist vi ser bort i fra det så var det en utrolig koslig kveld.

Kunne definnetivt gjort dette igjen!

ingen bilder, siden hadde ikke med kamera og jeg har aldri styr på telefonen min i fylla... hahahha


Dette er Siri fra klassen min. 
Vi har fått utrolig god kjemi, og blitt veldig gode venner! 
Vi snakker om egentlig alt, og hun er utrolig herlig. 
Når vi var små så gikk vi i samme barnehage også, vi var bestevenenr der da også.
Fantastisk jente, og fantastisk godt forhold mellom oss!  

 

forskjellige bilder


Dette er et selvportrett. Nei jeg sminker meg ikke sånn og har ikke sånn farge på håret. 
Dette er redigert til pop art. Ikke redigert av meg, men av Silje i klassen min. 
Føler det er viktig å oppgi sånne ting, sånn så det ikke er jeg som tar på meg jobben for det.
Bloggen hennes er forresten: http://fishhead.blogg.no/ 
ville absolutt tatt en titt på bloggen hennes!  


Daniel, en utrolig god venn av meg. 



bildet fra en ungdoms klubb, bildet er bare tatt fordi jeg kjeda meg. 


En plakat jeg laget til en halloween fest for ungdoms klubbene. 


Et bildet Silje tok av meg mens vi var i gammlebyen.. 


Tatt en kveld jeg kjeda meg. 

 

1. desember

I dag begynner jule kalendrene på tv, kan åpne kalenderne mine og lignende. 
Har åpne 3 kalendre i dag. En pakke, kinder og vanlig sjokolade.

Barne tv i år er jul i svingen. Den skal jeg se på. Gleder meg. Har sett den før, men må se den i år også!
Gjør det for jule stemningen sin skyld.

Det går også 2 stk på tv norge. Den unge fleksnes og nissene på loven, har sett begge før men ser vel litt på de i åg også. Kanskje ikke nissene på loven, men får se.

Det går også en på tv2, prøve å se på den i stad, men jeg syntes ikke noe om den.

Ellers nå så skal jeg kose meg resten av kvelden. Med tv kos også blir det kebab senere i kveld når mamma kommer hjem.  

Hvil i fred, Stian

video:stian ren

 

Den 9 august 2013 døde Stian. En god venn og broren til Mats. 

Denne videoen har jeg laget nå for noen dager siden. Jeg delte den her for å kunne få vist den på minne siden hannes på Facebook. For Facebook ville ikke la meg laste den opp og det gikk ikke an å sende inn en klage. 

Jeg savner han utrolig mye. 
Han hadde kreft i over et år. Det var et forferdelig år. Han fikk det føre sommeren i 2012, og døde på slutten av sommeren i 2013. 
Det var litt tunge sommere, men det gikk jo greit. Fram til den dagen. 
Når vi var på hytta i sommer så fikk mamma en telefon. Det var fra moren til Mats. Stian lå i respirator. Hun var ikke sikker på om hun skulle fortelle det over telefonen. 
men hun gjorde det siden det kunne hende ting gikk galt føre vi kom hjem. 

å leve med redsel i hverdagen

Jeg lever med en redsel i hverdagen min, hver eneste dag. Dette kom etter jeg ble ranet. 

Jeg er redd hver eneste dag. Hvor hva klarer jeg egentlig ikke å beskrive. Det er vanskelig å beskrive alt her i livet.
Jeg tørr ingenting lenger. Det er hardt og vanskelig å egentlig leve med det. 

Før var jeg mye hjemme alene, ikke så mye på kvelden men etter skolen og til mamam kom hjem. Fra 2.klasse og utover siden jeg trivdes ikke så godt på SFO.
Når man går i 2.klasse så slutter jo skolen egentlig ganske tidlig så det var noen timer hjemme alene. Otfe med venner men også uten venner.




Jeg ble jo ranet i 2011. Da var jeg 13 år gammel og hadde nettopp begynt i 8.klasse. Etter dette hadde jeg mareritt og vonde drømmer. Sov nesten ikke i det hele tatt, og ingen fungerer uten søvn i flere dager. 
Dette er ikke alt. Jeg gikk hos psykolog lenge, hun snakket med meg og ba meg ta noen "tester". jeg skulle krysse av på en del og lignende. Etter dette sa hun at jeg hadde angst og deprisjoner. Jeg orket ingenting. Alt jeg ville var å ligge hjemme i senga. Der var jeg iallefall trygg.  

Jeg er mye lei meg og sliten. Orker ikke så mye og sliter med å i det hele tatt komme meg på skolen. Men jeg later som jeg er sterk. Så isteden for å knekke sammen så er jeg mye sur, utålmodig og litt bitch. Det er ikke det jeg ønsker, men jeg vil ikke virke svak oven for de i klassen, venner og familie. Alle klager hele tiden på at jeg er så sur, ja jeg vet det. Skulle bare ønske det ikke var sånn. Det er jo ikke noe bedre om jeg sitter hjemme hele tiden, gråter og lignende. Da sperrer jeg meg inne. Så når folk spør: "Hvorfor er du så sur?" Da vet jeg aldri helt hva jeg skal svare. Vil ikke si høyt i hele klasserommet at det er dette som er grunnen. Jeg anser meg selv som en ærlig person, egentlig alt for ærlig men når det gjelder dette så får jeg aldri sagt sannheten. Det er lettere å skrive det enn å si det, selvom det kanskje ikke alltid er lett uansett. 

Jeg tørr ikke å være hjemme alene lenger. Selv midt på dagen hvor det er lyst så er jeg livredd for å være hjemme alene. 
Når jeg er på rommet så løper jeg ut i stua og kaster meg nesten i soffan. Jeg løper dra badet og kaster meg i senga, aner ikke hvor mange ganger jeg har slått meg på grunn av det der.
Er redd for alle speil, lyder og skygger som finnes i hele huset.  Det er forferdelig å ha det sånn, men jeg er så redd. Det hjelper ikke om jeg pøver å fortelle meg selv at det ikke er noe farlig, eller at noen andre prøver å fortelle meg det. Jeg er like redd uansett hva de andre sier. 

At jeg er redd stopper meg fra mye mer. Jeg tørr ikke å gå ute alene. På dagen kan det gå greit, men ikke på kvelden. Jeg har vanligvis elsket musikk men nå tørr jeg ikke gå med musikk propper ute lenger. 
Det er også vanskelig å finne på ting hvor det er mye mennesker. Jeg er ikke sjenert blandt mennesker jeg kjenner, men så fort det er noen jeg ikke kjenner der så blir jeg helt stiv og stum. Føler at neon kveler meg.  Det gjør det vanskelig å melde seg på diversse ting. Sånn som jeg er egentlig medlem i AUF Sarpsbrog, men drar ikke på møter, krus eller noe fordi det er alt for mange jeg ikke kjenner. Jeg vet jeg ikke blir kjent med de om jeg ikke drar, men det er vanskelig å bare kaste seg ut i det. 

 

Mitt liv består derfor av Skole, være med noen få venner og familie. 
jeg drar til byen med venner, men er med de hele tiden. Det kan gå fint å gå i et senter, siden der bare går folk forbi deg osv. Men om jeg er med noen å de møter andre som da vil være med oss så kan det bli et problem for meg.
Jeg er også på ungdomsklubber, men der kjenner jeg egentlig alle som er. Det er nemelig ikke så mange der lenger og alle som er der kjenner jeg. Før var det Rufus som var den største i Sarpsborg, derfor var jeg utrolig nervøs første gangen jeg skulle være med noen venner dit. Men den gangen hadde kjæresten henens skada seg så vi satt rolig nesten hele kvelden. Dro ikke dit noe mer, men så møtte jeg på en gammel veninne og ble med ho et par ganger. Og nå er jeg innom alle 4 klubbene i Sarpsborg, iallefall innimellom.

Alt er ikke like lett. Det var lettere føre jeg ble så redd, fikk angst og deprisjoner. Uansett åssen jeg føler det så må jeg prøve å gjøre det beste ut av det og jobbe med det. Jeg prøver, men ofte gjør det meg så utrolig sint. At ejg ikke får til å være den Siri jeg vil være.

 








 

intervjuet av topp

I dag var jeg i Oslo, på intervju med Topp (bladet). Det var et ingervju til noe de kaller TETT PÅ. 

Kort hva TETT PÅ er: Det er historer til jenter som har opplevd ting. Jenter fra 13-19 år. De har kanskje opplevd å miste venner eller familie, leve et liv med sykdom eller lignedne.
                                       Det er saker som egentlig rører ganske mange, om de først leser det.


Dette er eksempler på saker. Bildet er hentet fra http://www.topp.no/898373/har-du-en-historie-til-tett-paa

Jeg var der ikke alene i Oslo.  Det var jeg og en venninne av meg. For det var vi to som skulle fortelle historien. 
Kort om historien; For 3 år siden, den 7. November 2010 ble vi ranet på den barneskolen vi hadde gått på. Vi var 13 år når dette skjedde. Det var et sted vi egentlig alltid pleide å være. Satt der å snakket om alt og ingenting, høre på musikk og dro innimellom noen turer til byen. Så det var et sted som egentlig sto oss ganske nær. Mer enn bare en skole vi hadde gått på.  
Vi ble ranet av 2 gutter som var eldre enn oss. De kom inn på skolen når vi bare satt der å snakket. De ville ha telefonene våres og penger. Vi begge prøvde å si at telefonene lå hjemme, men det trodde de ikke noe på. De hadde også med seg pistol og kniv.  Etter en stund tok de pistolen mot hodet på venninna mi, det var vel det værste synet. Hun ga jo fra seg telefonen sin etter hvert. Når de hadde fått den ene så skulle de ha den andre. han sto med kniv mot ryggen min, dro henda mine ut av jakke og tok telefonen min. 
Når de hadde fått begge så dro de, det siste de sa var: " sier dere dette til noen eller politiet så skal vi forfølge dere resten av livet!"
Vi anmeldte det, og snakket med politiet. Det har vært en rett sak. 

Resten kommer i neste Topp, som da er Desember. Vist ikke Januar. Jeg abbonerer på topp, så jeg får det hjem i posten. Jeg kommer også til å legge ut her. 

Så om Oslo dagen.
Vi skulle ta tog inn til Oslo. men selvfølgelig når Blond & Dum er på tur så fungerer ikke ting som det skal! Så vi tok tog til Vestby, der måtte alle bytte til buss videre inn til Oslo.
Når vi da først kom til Oslo, så skulle Jannicke shoppe litt føre vi skulle møte Stine fra Topp. Vi skulle møte henne kl 13:00 og det gjorde vi. Der i fra dro vi ved 2 tiden, da var det å finne noe mat. 
Men Jannicke ville shoppe mer etter maten så da ble det enda mer shopping. Jeg shoppet ingenting i Oslo i dag. Utrolig koselig å møte henne igjen, vi er nesten aldri sammen lenger. Det er fordi vi går forskjellige skoler og har forskjellige venne gjenger.
Toget vårt skulle gå 15.28. Når vi kommer ned dit viser det seg at vi må ta buss til Vestby igjen.. flott! Så vi tar da den dumme bussen, og kommer til Vestby.
Går av bussen og går mot der toget skal komme, da forteller de oss at vi må ta buss vedere også. Det var en buss til Moss og den andre skulle innom Rygge-Råde-Fredrikstad-Sarpsbrog-Halden. Det tok jo bare enda lengere tid, og vi måtte vente litt på buss i Vestby også. Selvøflgelig når Blond & Dum er på tur alene.

Alt i alt så var det en fin dag sammens med Jannicke. Lenge siden vi har funent på noe sånn vi to. Bude blitt oftere, så det skal vi nok få til.
Venninen tid er alltid deilig, det kan ingen si noe på. Komme vekk fra andre halvveis venner, skole og dritt.  


Ganske gammelt bilde, men det er me og Jannicke. 

 

ønsker til jul

Jeg ønsker meg litt forskjellig til jul, men jeg har ikke bilde av alt. 
Så jeg legger ut neon bilder nå, men det er ikke alt. Denne julen blir nok helt fantastisk! gleder meg utrolig mye.


Her er en del av sminken jeg ønsker meg. Og neon parfymer. Det finnes en del smine og parfymer jeg ikke tåler, men dette tåler jeg.. så vidt jeg vet iallefall. 

 



Her er noe av det tekniske. Litt suikker på det med telefon. Siden egentlig ønsker jeg med jo en Samsung Note 3, men jeg har mac og da er det lettere med iphone. 

 


Her er noen sko, vesker og lommebøker jeg ønsker meg. Har mye av det fra før, men ønsker meg alltid mer. 

 


En del av klesplaggene jeg ønsker meg, sier jo ikke at jeg får alt jeg ønsker meg men ønsker meg en del. 

 

Jul er jo mye mer en gaver, men jeg må finne noen ønsker siden alle spør hva jeg ønsker meg. Jeg vet lissom aldri hva jeg skal svare helt jeg. 
Så da må jeg finne noen gaver også kan jeg begynne å tenke på resten nå! Elsker jul <3 

 




 

Kjedelig mandag

jeg er egentlig ikke noe glad i mandager, men den her er kjempe kjedelig. 

Jeg er syk og hjemme fra skolen. Men jeg hadde en innlevering idag og den har jeg fått gjort. Neste mandag er det en helt ferdig innlevering av oppgven, og jeg er usikker på om jeg får til det, men får prøve.
Har egentlig ikke gjort så mye i dag, men har jobbet med en naturfag pressentasjon vi skal ha til fredag. Håper hun jeg skal ha den med snart kan gi meg noen tilbake meldinger.

Siden jeg nå bare er hjemme å kjeder meg så tenkte jeg at jeg kunne legge ut et innlegg med ting jeg ønsker meg til jul, eller noe av det iallefall. Men for at det ikke skal bli for mange bilder så skal jeg legge sammen noen av bildene osv, så de kommer senere.

Også tenkte jeg på en annen ting. 1.desember begynner til søndag. Gleeeeder meg!! <3
Men jeg får advents kalender av mamma, også har jeg ofte en kinder kalender. 
Så jeg bestemte meg nå for å lage en adventsklader på bloggen. Hvor jeg legger ut det jeg får av mamma hver dag, og hvor jeg fortelelr dere en ting dere ikke vet om meg.
Så hver dag blir det en ny ting dere nok ikke viste om meg. Vet ikke hvordn det vil fungere, men det finner vi jo ut.  




for en helg

Den helga her har vært slitsom, det er helt klart. 
Natt til fredag var det lite med søv. Siden ejg måtte pakke og bake kake. Fredaen var det rett hjem fra skolen og videre på bowling/laserworld.  Jeg skulle ditt med styrene på ungdomsklubber fra Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler.
Etter bowling og laserworld var det videre på EPA( aktivitethus i sarpsborg) Når vi kom opp ditt hadde hver klubb funnet på forskjellig aktiviteter/underholdning. Vi fra Sarpsborg hadde slått oss sammen, siden ene klubben hadde vært stengt pga oppussing osv. Vi sanset macarena, Tobias skulle synge også danset vi en annen dans. Ganske morsomt egentlig. 
Senere var det kveldsmat, men de fleste gikk å kjøpte seg kebab. Det var lissom natta kl 00.00. Ikke at noen egentlig la seg da. Jeg slo opp madrassen litt senere, men fikk ikke sove. Hadde nok energi drikke da for å si det sånn, så jeg døgna. Spilte billiard hele natta. Jeg var jo trøtt og egentlig helt skutt...
Jeg sovna i ca 45 min fra halv 8 til litt over 8. Da ringte jeg mamma så ho henta meg kl 09:30. Egentlig skulel vi spille paintball, men det turte jeg ikke så jeg fant ut at jeg kunne dra hjem å sove så lenge. Men når jeg kom hjem så ble det å se på tv, men jeg sovna heldigvis etter hvert. Så var det vanlig butikk handel med mamma og senere dro jeg opp på EPA igjen, for det skulle være vanlig aktiviteter etter paintballen, men det slutta mye tidligere enn planlagt. Så dro nesten med en gang igjen. 

Da var det hjem å se på tv og sånn igjen, hadde egtnlgi planer om å sove, men det skjedde ikke. Jeg sovna kl 18:00 ca, og da skulle jeg på kino kl 20:00. På hunger games. Jeg holdt meg faktisk våken under hele filmen, ganske utrolig. Og den var fantasisk bra! Elsker the hunger games. Men snart må jeg jo finne en ny å følge. Siden det var først Twilight, nå the hunger games, og hva blir det neste? Siden det er bare 1 film igjen av the hunger games, vist de ikke deler opp den siste i 2 filmer.  Jeg anbefaler folk å se the hunger games, men man må se nr 1 for å skjønne nr 2. 
Den varte jo ganse lenge, så var ikke hjemme før over 23. Da var det å spise også sove. 
Tok litt tid føre jeg sovnet, og sov ganke urolig. Samtidig så våknet jeg ganske tidlig. Da jeg sto opp, skulle jeg se på tv. Men selvfølgelig klarte jeg å sovne igjen.

Mamma vekka meg halv 12, siden vi skulle dra kl 12. Da skulle vi på kino på jul i flåklypa. Den var jo så fantastisk, nydelig og søt. Den ga meg en del jule stemning og i dag for meg(nå egentlig i går siden klokka er over 12.. men altså ejg mener søndag) så er det bare en mnd til jul. Jeg gleder meg utrolig mye, selvom jeg ikke helt har kommet med noen ønsker enda. Gavene er jo bare en liten del av julen, det er så mye annet som også er jul for meg. Som kake baking,  jule verksted, adventstiden, familie tiden, lys, jule strømpe, filmer/ting på tv, middagen, jule tree, det å pynte. At er jo så fantastisk. 

Helga har vært morsom, men samtidig slitsom. Jeg har også blitt syk, sikkert derfor jeg nå er helt "død". Så blir ikke noe skole på meg i morgen nei..
Søvna mi har også vært helt på tryne denne helgen, men sånn blir det innimellom. 
jeg sier hver uke at: " å til helga skal jeg slappe av", men det bllir aldri sånn. Den helga som kommer så skal jeg på skole fest på fredag, jule gate åpning og bursdag på lørdag og søndag er jeg litt usikker på. Hver helg fram over nå så er det jule baking, jule verksted, pynte, handle gaver osv. Så det er ikke veldig mye slappe av tid igjen, så gleder meg utrolig mye til ferie og jul, for da skal jeg slappe av.  

Nå får jeg ta natta, selvom jeg ikke skal på skolen så trenger jeg søvn. 


ble et sånt bilde nå, fikk ikke tatt noen i helgen... 







er foto morsomt?

Ja det er morsomt. men selvfølgelig som med alle andre interesser så må du like det. Det er det jo ikke alle som gjør. 

Men foto sånn vi har på skolen nå er ikke så morsomt. Det blir kanskje bedre, ikke vet jeg. Siden vi har bar hatt det en uke nå, og skal ha det til sammen 4 uker. Vi har også foto etter jul men føre jul er det bare 4 uker. Altså jeg vet at ikke alle oppgaver er like moromme, men jeg håper neste oppgave blir bedre enn de to vi har hatt. Det gjenstår bare å se. 

men på fritiden så elsker jeg foto. Jeg er ikke så flink til å ta med meg kamera hele tiden. tar det ofte bare med når jeg slaø på diverse ting. Gidder ikke akkirat å ta det med ut når jeg bare skal være ute å snakke med noen veninner da. Det er jo ikke akkurat det vi pleier å gjøre mest sammen, altså vi henger veldig lite sammen for tiden, men kanskje blir det bedre. Jeg må også bli flinkere til å ta det med ut mer enn når jeg bare skal diverse ting.

Ellers har jeg fått gjort ferdig foredraget mitt, så nå må jeg lese og pressentere det på torsdag.
Må også finne forskjellig info om fordøyelsen, siden jeg og en i klassen min skal ha foredrag om det neste fredag. vi har fordelt oppgavene ganske greit føler jeg, og skal jobbe med det på skolen på fredag. det vi ikke rekker da må vi ta hjemme i løpet av neste uke.

Har foto i hele dag egentlig. I følge timeplan har vi en klassens time i 8.time men den vet jeg ikke om det blir noe av..

 

innelevering

Nå må jeg snart levere inn logoen min. 
Svart hvitt/ og vanlig farger har jeg levert for lenge siden.
Så nå skal jeg levere den som skal se ut som et innpaknings papir. Det tregnger ikke se ut som en logo på siste innleveringa. Der skal det mere se ut som bokbind eller ja dere skjønner. derfor blir den siste ganske anderledes fra de to andre.

her er da svart hvitt, i tre forskjellige størrelser


ja, og nå har jeg tydnligvis mistet den med helt vanlig farger. Men bokstavene er rosa og vingene er grå. 

 

tenkte jeg skulle levere den. Siden det skal se ut som et innpakningspapir. Jeg har flere utgaver av denne. er ikke akkurat denne jeg syntes er finest, men det er den som er mest lik et innpakningspapir elelr hva jeg skal kalle det. 

 

Så tenkte jeg at jeg skulle legge ut den jeg var mest fornøyd med, men klart det ser man jo at kan være en logo og ikke helt et innpaknings papir. 

denne er den jeg syntes er finest til det. Men som sagt ikke helt et innpakningspapir. derfor er det nok ikke denne jeg veler å levere på del 3 i oppgaven. Får se. men nå er det snart innlevering så får vel bestemme meg vel også levere. 






 

ikke akkurat den mandagen jeg ønsker meg

Nei, det er ikke akkurat en sånn mandag jeg ville ha. Jeg er egentlig ikke noe glad i mandag, det er mandag og torsdag jeg liker minst, ikke bare pga åssen skole dagene er men generelt. 
I dag har jeg 6 timer grafisk. Grafisk er ikke et fag jeg er kjempe glad i, men det er helt grei. Mye annet jeg heller ville hatt. Altså grafisk er greit som mediafag, men ikke som ptf(valgfag).

I dag må jeg levere en logo. Vi skulle lage får egen logo, og da ble min SMS. først skulle vi levere den i svart/hvitt, så med farger. Den innleveringa vi har i dag er det litt mer å gjøre med. For vi skal nå lage den helt ferdig. Snu de oppned, sette flere inn til hverandre osv. Tenk deg et gavepapir, vi skal lage et sønt mønster med logoen. Men samtidig litt deilig siden vi står helt fritt til å gjøre akkurat hva vi vil med den. Jeg tror ikke jeg skal lage den for komplisert, siden en logo skal være tydlig og synlig. Derfor er det heller ikke så veldig lett å gjøre for mye, siden mye kan se drit kult ut men kanskje det egentlig ikke fanger oppmerksomheten.
Jeg skal legge ut logoen senere i dag, når jeg er helt ferdig med den.  

Så skulle jeg egentlig ha engelsk pressentasjon torsdag neste uke, altså uke 48. Men den ble flytta til uke 47. Så altså nå på torsdag. Søstra mi skulle egentlig hjelpe meg, men hun kan ikke denne uka siden hun er i London. Så da skal jeg til onkel etter skolen i dag. Vi skal ha pressentasjon om storbritania. Men ikke hva som helt nei.... dronninger,kriger,kolonier,religion osv. altså bare sånne innvigla ting og ting som har noe med hvorfor England er som det er. Jeg valgte da å skal ha pressentasjon om Margaret Thatcher. En del av dere vet kanskje hvem hun er og noen vet kanskje ikke. Hun var statsminister i London. Men ho gjorde ikke mye bra for London. Hun blir kalt en jern kvinne, som mange var redd for. (hun død i år) Mere kan dere lese om henne selv vist dere er intressert. Eller kanskje det komemr ut mere her når jeg får jobbet med pressentasjonen min. 

Ellers så er mandag en kjempe kjedelig dag. Men jeg hadde heller ikke lyst til å jobbe med engelsk fra halv 5-10.... men det må jeg. Jippi. 




Les mer i arkivet » Mai 2014 » Mars 2014 » Februar 2014
hits